
I en tomannsbolig eller en rekke deler boligene grunnmur, terreng og ofte også dreneringen. Det betyr at vannet ikke bryr seg om eiendomsgrenser. Graver én eier opp og fornyer sin del, mens naboens del blir liggende, kan resultatet bli dårligere enn ventet for begge.
Under går vi gjennom hvorfor naboene bør gå sammen, hvordan man kan fordele kostnadene, og hva avtalen bør inneholde.
En drenering fungerer som et system. Drensrøret ligger langs fundamentet, skal ha jevnt fall og ende i et utløp eller en kum. Når boligene står vegg i vegg, går ledningen ofte forbi flere eiendommer før den når utløpet. Fornyes bare en del, kan vannet fortsatt bli stående i den gamle delen og presse på der.
Det er også en ren økonomisk side. Maskinen er allerede på plass, massene håndteres samlet, og rigg og oppmøte betales én gang. For hver eier blir prisen per løpemeter som regel lavere enn om hver tar sin del for seg.
Hvem som har ansvaret, avhenger av hvordan boligene er organisert. I et borettslag eller et eierseksjonssameie er grunnmur og drenering normalt fellesareal, og det er laget eller sameiet som bestiller og betaler. Da er det styret dere må gå via.
Er boligene selveiet med hver sin tomt, har hver eier i utgangspunktet ansvaret for egen grunn. Da må dere bli enige seg imellom. For borettslag og sameier har vi samlet mer om hvordan vi jobber i borettslag og sameier.
Det vanligste er å fordele etter antall løpemeter grunnmur per bolig. En endebolig har ofte flere løpemeter enn en midtbolig, og betaler da tilsvarende mer. Felles poster som rigg, oppmøte og utløp deles gjerne likt.
Noen velger å fordele helt likt fordi boligene er like store, og det er også greit så lenge alle er enige. Det viktigste er at fordelingen er avtalt og skrevet ned før arbeidet starter.
Det er vanlig at én nabo vil ha noe ekstra når grunnmuren først er gravd fram, for eksempel utvendig isolasjon, ny trapp eller ny belegningsstein. Slike ønsker bør prises separat og betales av den som ønsker dem.
Be om et tilbud der felles arbeid og individuelle tillegg står hver for seg. Da er det enkelt å se hva som er felles, og hva som er den enkeltes valg. Veiledende priser finner du i prisguiden for drenering.
En enkel skriftlig avtale mellom naboene forebygger de fleste uenighetene. Den trenger ikke være lang, men den bør si hvem som bestiller arbeidet, hvordan kostnaden fordeles, og hvordan dere håndterer uforutsette tillegg.
Avtal også hvem som er kontaktperson mot entreprenøren, hvordan tomtene settes tilbake etter graving, og hva som skjer om en av eiendommene selges før jobben er betalt.
Det hender at én av naboene ikke ser behovet, eller ikke har økonomi til å være med akkurat nå. Det er en vanlig situasjon, og den kan løses på flere måter. Det viktigste er å snakke sammen tidlig, gjerne med en fagperson til stede på befaringen, slik at alle får samme forklaring på hva problemet er.
Ofte hjelper det å se på tallene. En felles jobb gir lavere pris per løpemeter for alle, og risikoen for at vannet fortsetter å komme inn fra naboens del blir mindre. Det kan også avtales at en nabo betaler sin del over tid.
Hvis det ikke lar seg ordne, kan dreneringen på din del likevel gjøres, men da må løsningen tilpasses slik at vannet fra naboens side ikke presser på. Vi utfører slike jobber i hele Oslo-området, se drenering for mer om hvordan vi jobber.
En felles jobb kan planlegges slik at hver bolig er berørt så kort tid som mulig. Grøften åpnes gjerne i etapper, og tilkomsten til inngangene holdes åpen underveis.
Avtal tidspunktet sammen, og ta hensyn til at noen kan ha planlagte arbeider eller arrangementer i perioden.
Når boligene deler grunnmur, er én felles drenering nesten alltid den beste løsningen. Den gir et sammenhengende system med riktig fall og utløp, og prisen per løpemeter blir lavere.
Avklar ansvar og fordeling, skriv det ned, og be om et tilbud som skiller felles arbeid fra individuelle tillegg. Vi tar gjerne felles befaring og utfører drenering for hele rekka.
Vi tar felles befaring og gir ett tilbud med felles arbeid og tillegg spesifisert hver for seg. Ring oss på 413 76 469, eller send en forespørsel.
Ta kontaktDet er mulig, men ofte ikke lurt. Drensrøret må ha fall og utløp, og vann i naboens gamle drenering kan fortsatt presse på. En felles drenering gir som regel bedre resultat og lavere pris per løpemeter.
Det vanligste er etter antall løpemeter grunnmur per bolig, med felles poster som rigg og utløp delt likt. Det viktigste er at fordelingen er avtalt skriftlig før arbeidet starter.
I borettslag og eierseksjonssameier er drenering normalt et felles ansvar, og det er styret som bestiller og følger opp.
Hvem som bestiller, hvordan kostnaden fordeles, hvordan uforutsette tillegg håndteres, hvem som er kontaktperson, og hvordan tomtene settes tilbake.
