
Å velge riktig plen handler om langt mer enn bare utseende. Du må tenke på klima, hvor mye hagen brukes, og hvor mye tid du har til vedlikehold. Noen plener tåler mye lek og aktivitet, mens andre er best i skyggefulle områder under trær.
Folk gjør ofte feil når de velger gress som ikke passer til forholdene. Noen velger gress som trenger mer sol enn hagen får, mens andre ender opp med tørre flekker fordi gresset ikke tåler været. Dette fører til ekstra arbeid og skuffelser når plenen ikke vokser som forventet.
Denne guiden hjelper deg å finne den beste plenen til akkurat din hage. Du får vite hva du bør tenke på, hvordan du forbereder jorden, og hvordan du holder plenen sunn gjennom hele sesongen.
Hager er forskjellige, og det samme gjelder plener. Har du barn og hund må du ha en plen som tåler mye bruk og tråkk. Hvis hagen mest skal se fin ut og brukes lite, kan du velge en mykere type plen som krever mer stell.
Solforholdene betyr mye for valg av gresstype. Rødsvingel passer godt der det er mye skygge, mens engkvein og raigras trives bedre i sol. Tenk over hvor mye tid du vil bruke på vedlikehold. Noen gressarter trenger mer klipping og stell enn andre.
Klimaet i området ditt spiller også inn. Velg gress som tåler norske forhold med frost, nedbør og skiftende temperaturer. Gressblandinger utviklet for norsk klima gir best resultat.
Ferdigplen gir deg grønt gress nesten med en gang, og du kan bruke plenen etter 2-3 uker. Det koster mer enn såing, men du sparer tid og får umiddelbart resultat. Ferdigplen er ideelt hvis du ønsker rask etablering eller skal selge boligen.
Å så plen er billigere og gir deg flere valg når det gjelder gressfrø. Du kan velge nøyaktig hvilken blanding som passer best for dine forhold. Men det tar lengre tid før du kan bruke plenen, ofte 6-8 uker fra såing til full etablering.
Det beste tidspunktet for såing er om våren når temperaturen holder seg over 10 grader, eller tidlig høst. Unngå å så midt på sommeren når det er varmt og tørt, da frøene har vanskeligere for å etablere seg.
Grunnarbeidet gjør stor forskjell for plenens kvalitet. Start med å fjerne alt ugress med spade eller jordfreser. Hvis jorden er dårlig, kan du blande inn jordforbedring. Har du mye leire bør du tilsette sand og organisk materiale for bedre drenering.
Legg på minst 10-15 cm god matjord over hele området. Bruk en rake for å jevne ut overflaten og ta bort steiner, kvister og røtter. Sjekk at vannet renner bort fra området, slik at du unngår vannpytter som kan drukne gresset.
Lett komprimering av underlaget hjelper mot ujevnheter senere. Du kan bruke en hageplenvalt eller bare tråkke godt over området. Har du en gammel plen som skal fornyes, kan du lufte den grundig og legge på litt ny jord. Er det mye ugress eller store skader, bør du fjerne hele den gamle plenen.
Gressfrø finnes i mange blandinger tilpasset ulike forhold. Rødsvingel er den mest populære gressarten i Norge og tåler skygge godt. Den har fine strå og danner en tett matte.
Vil du ha en slitesterk plen bør du velge blandinger med engkvein og raigras. Engkvein danner tett dekke og tåler mye tråkk. Raigras etablerer seg raskt og gir god slitestyrke, men krever mer sollys enn rødsvingel.
Sjekk på pakken hvilke gressarter blandingen inneholder og hvor mye frø du trenger per kvadratmeter. Vanligvis holder det med 2-3 kg per 100 kvadratmeter. Ferske frø spirer bedre enn gamle, så ikke bruk frø som har ligget lenge i garasjen.
Skyggefulle områder trenger blandinger med høyt innhold av rødsvingel. Solrike steder tåler blandinger med mer engkvein og raigras. Vurder om du trenger gress som tåler tørke hvis du bor et sted med lite nedbør om sommeren.
Forbered jorden godt før du sår. Løs opp underlaget med spade eller jordfreser til cirka 20 cm dybde. Fjern alle steiner, ugress og røtter som kan forstyrre veksten.
Når du sår bruker du 30-40 gram frø per kvadratmeter. Spre frøene jevnt over området, gjerne med en såvogn hvis du har stor plen. Dette gir mer jevn fordeling enn å så for hånd.
Rak lett over så frøene havner maksimalt 1 cm ned i jorden. Tråkk eller valse lett over området for god kontakt mellom frø og jord. Dette hjelper frøene å spire og etablere seg raskere.
Det bør være over 10 grader når du sår plen. Tidlig vår eller sensommer er best. Unngå å så i perioder med mye regn eller tørke.
Ferdigplen legges på et 20 cm tykt lag med komprimert matjord. Underlaget må være jevnt og ha lett fall for drenering. Legg mattene tett inntil hverandre uten overlapp.
Start ved en rett kant og legg den første raden nøye. Legg neste rad med forskjøvne skjøter, som murstein. Dette gir bedre stabilitet og ser penere ut.
Valse over hele området når alle mattene er lagt. Dette presser plenrøttene i kontakt med underlaget og fremskynder etablering. Vann umiddelbart etter legging.
Jorden må være fuktig før du sår. Vann området 2-3 dager før du sprer frøene. De første ukene etter såing bør du vanne daglig slik at de øverste lagene holder seg fuktige. Vann helst tidlig på morgenen eller sent på kvelden.
Bruk en fin spreder så du ikke skyller bort frøene. Overvanning gir problemer som råte og sopp. Sjekk jordfuktigheten ved å stikke fingeren 2-3 cm ned i jorden. Vann når jorden begynner å tørke.
Når plenen har etablert seg holder det å vanne dypere 1-2 ganger i uken i tørre perioder. Dette gir sterkere røtter og en mer robust plen, slik profesjonelle gartnere legger opp til.
Når gresset har blitt 5-8 cm høyt kan du gjødsle for første gang. Bruk nitrogenrik gjødsel som kalksalpeter, 20-30 gram per kvadratmeter. Vann inn gjødselen etterpå slik at den ikke brenner gresset.
Toppdressing gir bedre jordstruktur og jevnere plen. Spre et tynt lag sand og kompost tidlig vår eller høst. Fordel det med rake eller kost. Toppdressing hjelper mot mose og ugress fordi gresset blir sterkere.
Bruk plenlufter eller greip for å lage hull 5-8 cm ned i jorden. Dette gir røttene bedre tilgang på luft og vann. Gjør dette 1-2 ganger per sesong, særlig hvis jorden er hard og kompakt.
Om høsten bør du bruke gjødsel med lite nitrogen og mer kalium. Dette styrker gresset før vinteren og gjør det mer motstandsdyktig mot frost og sykdom.
Når ugress dukker opp i en nyetablert plen bør du fjerne det for hånd. Løvetann og andre bredbladede ugress må du dra opp med rota før de setter frø. En tett og sunn plen gir lite rom for ugress å etablere seg.
Gjødsle jevnlig og klipp gresset til rundt 4-5 cm for å holde det sterkt og konkurransedyktig. Klipp aldri mer enn en tredjedel av gresset om gangen. Dette stresser plenen mindre og gir bedre vekst.
Hvis du ser skadedyr som mark eller larver kan du bruke biologiske eller kjemiske midler om nødvendig. Sjekk plenen jevnlig for gule flekker eller løs torv som kan være tegn på skade.
Strø gjerne litt sand på plenen om vinteren for å hindre isbrann. Unngå å tråkke på frossen eller våt plen da dette kan skade røttene.
Valg av riktig plen og god etablering gir deg en vakker og vedlikeholdsvennlig plen i mange år. Invester tid i grunnarbeid og velg gresstype som passer til dine forhold.
Med riktig vanning, gjødsling og vedlikehold vil plenen holde seg tett, grønn og sunn gjennom hele sesongen. God planlegging fra start sparer deg for mye arbeid senere.
