
Når det kommer vann i kjelleren i en enebolig, er det ingen tvil om hvem som må ta tak i det. I et borettslag, et sameie eller en rekke med rekkehus er bildet mer sammensatt. Grunnmuren og dreneringen går gjerne under flere boliger, og vannet som kommer inn hos deg kan ha startet hos naboen.
Under går vi gjennom hovedreglene for de vanligste eierformene, hva du bør gjøre de første dagene, og hvordan et styre eller en gruppe naboer kan planlegge en ny drenering sammen.
Vann i kjelleren skyldes sjelden bare én ting. Det kan komme fra en gammel drenering som er tett, fra terreng som heller mot huset, fra takvann som ikke ledes bort eller fra en sprekk i grunnmuren. I en rekke henger disse delene sammen, og det er ikke alltid lett å se hvor feilen sitter.
Derfor er det to spørsmål som må holdes fra hverandre. Det første er hvem som eier og skal vedlikeholde bygningsdelen som har sviktet. Det andre er hvem som må dekke skaden inne i boligen. Svarene er ikke alltid de samme, og det er her mange diskusjoner starter.
Tabellen under viser hovedreglene slik de vanligvis praktiseres. Vedtekter og avtaler kan fordele ansvaret annerledes, så sjekk alltid dokumentene for akkurat din bolig før du konkluderer.
Skillet går som regel mellom det som er felles for bygget, som grunnmur, drenering og terreng rundt huset, og det som hører til den enkelte boligen innvendig. Det er dette skillet som avgjør hvem som må sette i gang utbedringen.
I et borettslag eier laget bygningene, og drenering, grunnmur og utvendige deler regnes normalt som lagets ansvar. Det er styret som må sørge for at dreneringen fungerer, og som må sette i gang utbedring når den har sviktet.
Andelseieren har vanligvis ansvaret for det innvendige vedlikeholdet i egen bolig. Hvem som dekker skader på gulv, vegger og innbo etter en vannlekkasje, avhenger av årsaken og av vedtektene, og ofte også av forsikringen laget har. Les mer om hvordan vi jobber med uteområder i borettslag og sameier.
I et eierseksjonssameie er grunnmur og drenering som regel fellesareal, og sameiet har vedlikeholdsplikten. Seksjonseieren har ansvaret for det som hører til egen bruksenhet. Mange sameier har vedtekter som presiserer dette, og det er lurt å lese dem før man fordeler kostnader.
Rekkehus kan være organisert på flere måter. Eier hver bolig sin egen tomt, har hver eier i utgangspunktet ansvaret for dreneringen langs egen grunnmur. Det fungerer dårlig i praksis når husene står vegg i vegg, og derfor lønner det seg ofte å gå sammen om én jobb.
Det første er å begrense skaden. Flytt det som kan flyttes, fjern vann og fukt, og sørg for god lufting. Ta bilder og video av vannet, skriv ned dato og vær, og noter hvor i kjelleren vannet kommer inn. Dette blir viktig både for forsikringen og når årsaken skal finnes.
Deretter melder du skriftlig fra til den som har ansvaret: styret i borettslaget eller sameiet, eller naboen og eventuelt en felles kontaktperson i rekka. En e-post er nok. Jo raskere meldingen kommer, desto enklere er det å få satt i gang undersøkelser før skaden utvikler seg.
Ta vare på dokumentasjonen. Bilder med dato, en kort beskrivelse og kopi av meldingen til styret eller naboen gjør saken mye enklere senere.
Når dreneringen må fornyes langs en hel rekke eller en hel blokk, er det mye å vinne på å se jobben under ett. Graving, masser, drensrør og tilbakefylling blir mer effektivt når maskinene kan gå langs hele grunnmuren, og resultatet blir likt for alle boligene.
Start med en befaring der årsaken til vanninntrengningen kartlegges, og be om et tilbud som skiller tydelig mellom felles arbeid og eventuelle tiltak på den enkelte boligen. Vi gjennomfører drenering for borettslag, sameier og naboer som går sammen, og hjelper gjerne til med å sette opp et grunnlag styret kan legge fram.
I borettslag og sameier dekkes en felles drenering normalt over felleskostnadene eller ved et eget vedtak, etter reglene i vedtektene. I rekkehus med egne tomter må naboene bli enige om fordelingen, gjerne etter antall løpemeter grunnmur per bolig.
Skriv avtalen ned før arbeidet starter. Den bør si hvem som bestiller, hvordan kostnaden fordeles, og hvem som følger opp underveis. Vil du vite hva jobben kan koste, finner du veiledende tall i prisguiden for drenering.
Mange borettslag og rekkehusfelt i Oslo ble bygget i perioden etter krigen og fram mot 1980, og dreneringen fra byggeåret nærmer seg eller har passert normal levetid. Når flere boliger i samme rekke får fukt i kjelleren samme høst, er det ofte et tegn på at det er den felles dreneringen som har sviktet. Vi har samlet mer om forholdene i hovedstaden på siden om drenering.
I Bærum står mange rekkehus og tomannsboliger i skrånende terreng, der vannet fra boligene høyere opp renner mot de lavere. Da hjelper det lite at én eier drenerer, hvis vannet fortsatt kommer fra naboen ovenfor.
I Asker er det mange eldre boligfelt med tett bebyggelse og liten plass mellom husene. Det krever planlegging av hvor maskinen skal stå og hvor massene skal lagres, og det er enda et argument for å samle jobben.
I borettslag og sameier er drenering og grunnmur normalt et felles ansvar, mens skader inne i boligen ofte havner hos beboeren. I rekkehus med egne tomter har hver eier ansvaret for egen grunn, men en felles løsning er som regel best.
Uansett eierform er rekkefølgen den samme: begrens skaden, dokumenter, meld fra skriftlig og få årsaken kartlagt før noe graves opp.
Vi tar befaring, finner årsaken og gir et samlet tilbud på drenering for hele bygget. Ring oss på 413 76 469, eller send en forespørsel.
Ta kontaktDrenering, grunnmur og utvendige bygningsdeler regnes normalt som borettslagets ansvar. Styret må sørge for at dreneringen fungerer og sette i gang utbedring når den har sviktet. Sjekk vedtektene for detaljer.
Det avhenger av årsaken, vedtektene og forsikringen. Andelseier eller seksjonseier har ofte ansvaret for det innvendige, men når skaden skyldes en felles bygningsdel, kan laget eller sameiet ha ansvar. Meld alltid fra skriftlig og dokumenter skaden.
Eier hver bolig sin egen tomt, har hver eier i utgangspunktet ansvaret for dreneringen langs egen grunnmur. Fordi husene henger sammen, lønner det seg ofte å gå sammen om én felles jobb og skrive en avtale om kostnadsfordelingen.
Begrens skaden, ta bilder og video, noter dato og vær, og meld skriftlig fra til styret eller naboen. Få deretter en fagperson til å finne årsaken før noe graves opp.
