
En ny drenering kan vare i 40 år eller mer, men bare hvis den får litt tilsyn underveis. Det handler ikke om store jobber, men om å sjekke kummer og sandfang, holde takvannet unna og reagere tidlig hvis noe endrer seg.
Her går vi gjennom hva du bør sjekke, hvor ofte, og når det er tid for spyling eller en profesjonell inspeksjon.
Drensrøret ligger i drenerende masser med fiberduk rundt, nettopp for at jord og slam ikke skal trenge inn. Likevel kommer det alltid litt finstoff med vannet over tid. Det samler seg i bunnen av kummene, og hvis det ikke fjernes, kan det etter hvert gå videre inn i rørene og redusere kapasiteten.
Belastningen øker også. Ifølge Finans Norge har antallet vannskader på bygg økt med 70 prosent siden 2015. Kraftigere regn betyr mer vann på kortere tid, og en drenering med halv kapasitet kan da gå fra å fungere til å svikte på én kveld.
Det meste av vedlikeholdet kan du gjøre selv med en lommelykt og en bøtte. Løft lokket på kummene og se ned. Det skal være tydelig hvor rørene kommer inn og går ut, og vannet skal renne. Ligger det slam eller sand i bunnen, bør det tas opp før det når innløpene.
Gjør sjekken både i tørt vær og etter regn. I tørt vær skal kummen være tom eller ha lite vann. Etter regn skal du se at vann kommer inn fra drensrørene og renner videre ut. Er det motsatt, er det et tegn på at noe er galt.
Sandfanget har en dyp bunn under utløpet, der sand og slam skal legge seg. Det er meningen at det skal fylles, men det må tømmes før det når utløpsrøret. Hos de fleste holder det å tømme det hvert år eller annethvert år, men hus med mye sand fra innkjørsel eller vei kan trenge oftere.
Bruk en spade med langt skaft eller en slamsuger hvis du har tilgang. Pass på at lokket settes ordentlig på igjen, både for sikkerheten og for at det ikke skal komme jord og løv ned i kummen.
Takvannet er den største vannkilden rundt huset. Rens takrennene om høsten, og sjekk at nedløpene ender i lukket ledning eller et stykke ut fra grunnmuren. Er takvannet koblet inn i drensledningen, bør det skilles ut. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen om takvann og nedløp.
Et sandfang på nedløpet tar mye av sanden og mosen fra taket før det går ned i ledningen. Det er et lite tiltak som sparer kummene for mye slam.
Spyling av drensrør gjøres med en høytrykksspyler med egen dyse som føres inn fra kummen. Det fjerner slam og røtter som har satt seg, og gjenoppretter kapasiteten. Det bør gjøres av fagfolk, fordi for høyt trykk kan skade fiberduken og massene rundt røret.
Er du usikker på tilstanden, kan en kamerainspeksjon vise hvordan rørene ser ut innvendig. Det avslører knekk, sammenrast rør, røtter og slam. Inspeksjonen gjøres fra kummen og krever ingen graving.
Står vannet høyt i kummen også i tørre perioder, kan utløpet være tett. Kommer det ikke vann inn fra drensrørene etter kraftig regn, kan rørene være tette. Kommer det fukt tilbake i kjelleren, har noe endret seg, og det bør sjekkes før det blir en skade.
Andre tegn er at det blir stående vann langs grunnmuren, at det vokser mose på sokkelen eller at det lukter jordslag i kjelleren. Mange av de samme tegnene står i artikkelen om tegn på at dreneringen har sviktet.
Ifølge Finans Norge rammes nesten 100 forsikringskunder hver dag av vannskader knyttet til overvann og drenering. Mange av dem starter med en tett kum eller et tett utløp.
Har huset pumpekum, må pumpen sjekkes jevnlig. Løft flottøren og se at pumpen starter, og at vannet går ut. Rens bunnen for slam, og sjekk at tilbakeslagsventilen fungerer. En pumpe som svikter i et kraftig regnvær, kan gi vann i kjelleren på få timer.
Sjekk også utløpet, enten det går til kommunal ledning, en grøft eller en bekk. Et utløp som er dekket av løv, gress eller is, stopper hele systemet. Om vinteren kan det lønne seg å holde utløpet fritt for snø.
Trær og busker nær huset sender røtter mot vannet i drensrøret. Over tid kan de trenge inn gjennom hullene og fylle røret. Plant derfor ikke store trær eller hekker for nær grunnmuren, og hold et øye med røtter i kummene.
Finner du røtter i kummen, bør rørene spyles eller kuttes med fres. Kommer de tilbake ofte, kan det være nødvendig å fjerne treet eller legge om en del av ledningen.
Er rørene sammenrast, gamle uten fiberduk, eller viser inspeksjonen at store deler er tette, hjelper ikke spyling lenger. Da er ny drenering den eneste varige løsningen. Det er også tilfellet når grunnmursplasten eller fuktsikringen har sviktet.
Vil du vite hva det koster, finner du veiledende tall i vår oversikt over prisen på drenering. Der står også hva som normalt er med, og hva som kommer i tillegg.
En drenering varer lenge hvis den får litt tilsyn. Sjekk kummer og sandfang vår og høst, rens takrenner, hold takvannet unna og sørg for at utløpet er fritt. Ved tegn på problemer bør rørene spyles eller inspiseres av fagfolk.
Vi hjelper gjerne med spyling, inspeksjon og vurdering av dreneringen i Oslo, Bærum, Asker og Drammen.
Vi sjekker kummer og rør, spyler ved behov og gir deg en ærlig vurdering av tilstanden. Ring oss på 413 76 469, eller send en forespørsel.
Ta kontaktDe fleste bør se i kummen vår og høst og tømme sandfanget hvert år eller annethvert år. Hus med mye sand fra vei eller innkjørsel kan trenge oftere.
Det frarådes. For høyt trykk kan skade fiberduken og massene rundt røret. Spyling bør gjøres av fagfolk med riktig utstyr fra kummen.
Står vannet høyt i kummen i tørt vær, eller kommer det ikke vann inn fra rørene etter regn, kan de være tette. En kamerainspeksjon gir sikkert svar.
Et sandfang er en kum med dyp bunn under utløpet der sand og slam legger seg. Det må tømmes før det når utløpsrøret.
En riktig utført drenering kan vare i 40 år eller mer. Vedlikehold av kummer og takvann forlenger levetiden.
Røtter kan fjernes med spyling eller fres fra kummen. Kommer de tilbake, kan det være nødvendig å fjerne treet eller legge om en del av ledningen.
